Add diagnose når uoppmerksomhet styrer hverdagen

Mange forbinder ADHD med uro, mye energi og impulsiv atferd. Men hva med dem som sliter med fokus, dagdrømming og glemsomhet uten å være hyperaktive? De faller ofte inn under det som kalles ADD diagnose, altså ADHD uten tydelig hyperaktivitet. Denne varianten blir lett oversett, særlig hos jenter og ressurssterke voksne.

En ADD-diagnose kan gi en forklaring på hvorfor hverdagen føles tyngre enn den ser ut på papiret. Samtidig kan riktig utredning åpne dører til tilpasset hjelp, bedre mestring og mindre skam. For mange er det avgjørende å forstå at dette handler om en nevropsykiatrisk tilstand, ikke latskap, svak vilje eller dårlig karakter.

Under følger en oversikt over hva ADD er, typiske tegn, hvordan utredning foregår, og hvorfor riktig diagnose kan gjøre stor forskjell.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD regnes i dag som en del av ADHD-spekket, men brukes fortsatt ofte som betegnelse på en mer stille og uoppmerksom variant. Personer med ADD har først og fremst problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon og det å organisere hverdagen. Hyperaktivitet og tydelig impulsivitet er mindre fremtredende eller nesten fraværende.

En kort og praktisk definisjon kan være:

ADD er en form for ADHD der hovedutfordringene handler om konsentrasjon, struktur og gjennomføring av oppgaver, ofte uten den synlige hyperaktiviteten mange forbinder med ADHD.

Typiske kjennetegn ved add kan være:

– Vansker med å komme i gang og fullføre oppgaver
– Lett å miste tråden i samtaler eller når noen forklarer noe
– Tidsoptimisme og dårlig tidsfølelse
– Glemsomhet, tap av nøkler, mobil eller viktige papirer
– Utfordringer med å planlegge og holde oversikt
– Indre uro, men ikke nødvendigvis synlig rastløshet
– Tendens til dagdrømming og å falle ut mentalt

Mange med ADD fremstår rolige, stille og pliktoppfyllende. De bryter ikke nødvendigvis regler eller forstyrrer undervisning og møter. Derfor blir de ofte ikke fanget opp i barndommen. Særlig jenter, og barn som gjør det faglig godt, kan gli under radaren i mange år.

Noen lærer dessuten å kompensere. De jobber dobbelt så hardt med skole, studier eller jobb for å levere like gode resultater som andre. Utenfra ser alt vellykket ut. Innsatsen bak kulissene, og den indre slitenheten, blir sjelden synlig for omgivelsene.

Tegn på at en add-utredning kan være aktuell

Når vet man at det er grunn til å tenke ADD og ikke bare vanlig distraksjon eller travle tider? Ingen enkelt symptom avgjør, men en kombinasjon av flere tegn over tid kan gi en pekepinn.

Voksne som senere får ADD-diagnose, beskriver ofte at de:

– Har strevd med konsentrasjon helt siden barndommen
– Må lese den samme siden om igjen flere ganger
– Utsetter oppgaver til siste liten, selv om de vil komme i gang tidligere
– Får høre at de er uorganiserte, distré eller i sin egen verden
– Ofte kommer for sent, fordi tiden bare forsvinner
– Blir lett overveldet når de må håndtere mange oppgaver samtidig

Konsekvensene viser seg gjerne på flere områder:

– På jobb eller skole: ujevn innsats, misforståtte beskjeder, glemte frister
– Hjemme: rot, uferdige prosjekter, energitappende hverdagslogistikk
– Psykisk helse: økt risiko for angst, depresjon, lav selvfølelse og skam

Uten forklaring kan mange gå rundt med en følelse av å alltid være litt bakpå. De sammenligner seg med andre og tenker at de bare må skjerpe seg. Dette kan over tid føre til utbrenthet, skyldfølelse og sosial tilbaketrekning.

En strukturert ADD-utredning handler derfor ikke bare om å sette en merkelapp. Den handler om å forstå mønstre som har vært der lenge, og om å finne konkrete strategier og eventuelt medisinsk behandling som kan lette hverdagen.

Slik foregår en grundig add diagnose

En forsvarlig utredning følger nasjonale retningslinjer og ser på hele personen, ikke bare enkeltstående symptomer. Målet er å vite om det faktisk dreier seg om ADD/ADHD, eller om andre tilstander bedre forklarer utfordringene.

En typisk utredning vil ofte inneholde:

– Klinisk samtale med lege eller psykolog
Her kartlegges oppvekst, skolegang, arbeidssituasjon, psykisk og fysisk helse. Mange opplever at det er godt å fortelle sin historie til noen som forstår hvordan ADD kan vise seg i praksis.

– Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer
Dette brukes for å få et mer systematisk bilde av symptomer, både fra barndom og voksenliv. Noen ganger innhentes også informasjon fra foreldre eller andre som kjente personen som barn.

– Tester av oppmerksomhet og eksekutive funksjoner
Slike tester kan gi et objektivt supplement til egenopplevelse og samtale. De sier noe om hvordan hjernen jobber med fokus, tempo og organisering.

Underveis vil fagpersonen også vurdere andre mulige forklaringer, som depresjon, angst, søvnmangel, rusbruk eller fysiske sykdommer. Hvis tilstanden først og fremst skyldes noe annet, bør dette behandles på sin egen måte.

Når utredningen er ferdig, får personen en tydelig tilbakemelding. Dersom kriteriene for ADD/ADHD er oppfylt, får man informasjon om hva diagnosen innebærer, og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.

Behandlingen kan blant annet bestå av:

– Psykoedukasjon kunnskap om hvordan ADD påvirker hjerne og hverdag
– Struktur- og mestringsstrategier, for eksempel bruk av lister, påminnelser og tydelige rutiner
– Kognitiv terapi for å håndtere selvkritiske tanker, stress og nedstemthet
– Medikamentell behandling når dette vurderes som riktig og trygt

For mange er kombinasjonen av kunnskap, konkrete verktøy og eventuell medisinsk behandling avgjørende for endring. De opplever bedre konsentrasjon, mer stabilt humør og større tro på egen mestring.

Hvor kan man få hjelp til utredning og oppfølging?

Personer som kjenner seg igjen i beskrivelsen over, har ofte levd lenge med uforståtte utfordringer. Da kan veien til hjelp føles både lang og usikker. Fastlegen er et naturlig sted å starte, men man kan også oppsøke privat spesialist direkte, uten henvisning.

En erfaren psykiater med god kunnskap om ADHD/ADD kan gjøre en grundig vurdering og skille mellom ulike årsaker til konsentrasjonsvansker. Det gir et tryggere grunnlag for både diagnose og behandling, og minsker risikoen for feilmedisinering eller for at viktige problemer overses.

For dem som ønsker privat, rask og strukturert utredning, kan en aktør som privatpsykiater.no være et alternativ. Her gjøres utredning, diagnostikk og oppfølging av spesialist i psykiatri med lang klinisk erfaring, noe som øker sjansen for at både styrker og sårbarheter blir sett på en helhetlig måte.